Fugleliv og anna liv
En hel rekke arter hekker i verneområdet: storskarv, havørn, ærfugl, grågås, siland, fiskemåke, rødnebbterne, makrellterne, rødstilk, storspove, småspove, tyvjo og teist for å nevne noen.
Fuglene
En hel rekke arter hekker i verneområdet: storskarv, havørn, ærfugl, grågås, siland, fiskemåke, rødnebbterne, makrellterne, rødstilk, storspove, småspove, tyvjo og teist for å nevne noen. Å se og observere dette yrende fuglelivet her ute mellom holmer og skjær er stor en opplevelse, og du er velkommen ut i Svellingsflaket for å se det med egne øyne. Vi håper du gjør ditt beste for at besøket blir en best størst mulig opplevelse både for deg og fuglene.
Fuglene har forkjørsrett i Svellingsflaket! Kjør med sakte fart når du ikke er i leia, og følg med hvor du går i land. Da oppdager du fugler og dyr som er i vegen din, og skaper minst mulig problemer for fugleunger gjemt i tangen ved både å unngå både å skremme dem unødig eller at bølgene etter båten skvalper ungene rundt i fjæra og bort fra mora.
Terner. Foto: Frantz Sortland
Havørn. Foto: Frantz Sortland
Store ansamlinger av hekkende fugler kalles kolonier. Disse kan finnes både på små holmer og på større øyer. Om de hekkende fuglene skremmes av reiret kan andre fugler ta eggene eller eggene kan bli kalde og ungen i egget dø. Eksempler på fugler i Svellingsflaket som er typiske kolonihekkere er storskarv og rødnebb- og makrellterne. Da flere av disse fuglene i tillegg er ganske hissige i hekketida kan det være en fordel å holde avstand også for sin egen del.
I Svellingsflaket lvo er det helårs båndtvang. Hunder skal derfor holdes i bånd når man er i land på øyene i verneområdet uansett hvor snill og lydig den er.
Knappen under sender deg videre til et sårbarhetskart for sjøfuglene. Dette viser omtrent hva fuglene bruker de ulike områdene til, og når på året man bør ta spesielle hensyn.
Dyrene
Er du heldig får du se oter her. Bestanden er relativt stor, men oteren er en luring og ikke alltid så lett å få øye på. Også den lever godt på de store gruntvannsområdene, og man kan se de karakterisitisk breie otervegene og spiseplasser med rester av skjell og fisk på de fleste større øyene.
Minken kom til området på 60-tallet som rømling fra pelsdyroppdrett. Den etablerte seg raskt i området, og bestanden stabiliserte seg etter hvert til næringstilgangen. Minken har stor negativ effekt på bakkehekkende sjøfugl som ærfugl og kolonihekkere som storskarv og terner.
I minkjakta blir det brukt spesialtrente hunder. Foto: Brit Grønmyr
Terneungene har større odds for overlevelse nå når minken nesten er borte. Foto: Frantz Sortland
I 2016 begynte et prosjekt med mål om å utrydde minken fra verneområdet. Første året ble det skutt 78 mink, og det er satt ut feller i området for å hindre at minken vandrer inn igjen. Det er nå få mink igjen i området, og fuglebestandene øker som følge av det.
Av større dyr kan du være heldig og se streifdyr av elg uti øyene. Disse svømmer lett ut fra fastlandet og mellom øyene. I Oksøyværet kan man treffe på kje fra Vestbygda i sommerhalvåret. på sommerbeite på Oksøyene. Dette er nysgjerrige dyr som kan finne på å stikke nesa i sekken din. Om du ser noe som er galt med dyre, a gjerne kontakt med eierne på Den Sorte Gryte i Lødingen Vestbygd slik at de kan hjelpe så snart som mulig.